Unni-Lize-studieblogg MKK 2014: Takkebakst og Tradisjonsbakst

Som etterarbeid etter fjerde samling på MKK valgte jeg å lage flatbrød og jødekaker.
Jødekaker er en julekakesort som har vert tradisjon i min familie. Oppskriften er tatt fra min mors gamle kokebok fra husmorskolen.

Flatbrød og Jødekaker

Flatbrød

Flatbrød er et usyret og ugjæret brød som blir bakt ut i store runde leiver og stekt på takke (Ulltveit,2000, S. 92). Vanlige kornsorter brukt i flatbrød er havre og bygg. Flatbrød var brødet som ble omtalt som «brød», ovnsbakt brød ble omtalt som «kake» eller «stomp»,Dette var vanlig helt fram til 1900 tallet (Bjørstad, 2005, S. 66).

Det var vanlig med et tykkere flatbrød til hverdag enn til helg og til fest. Det fine flatbrødet skulle være lysere på farge, her var det brukt hvetemel, ofte poteteter og byggmel. Rug gjorde deigen lettere å bake ut (Ulltveit, 2000, S.94). Flatbrød fungerte som brød, talerken og bestikk på en gang.på faltbrødet ble det ofte lagt smør,kjøtt eller ost. Vår første taco? (Bjørstad,2005, S. 66).

Flatbrød antas å ha blitt utviklet her i Norge på 12/1300 tallet, og det var de fleste steder en skikk at når man kvernet mel så laget man flatbrød (Ulltveit, 2000, S. 92 & 94).
Siden melet ikke hadde så lang holdbarhet som flatbrød var dette en ypperlig måte å oppbevare det dyrebare melet på. Det var vanlig å bake en til to ganger i året på våren og høsten (Bjørstad, 2005, S. 66).

Det var et krav at jentene skulle kunne denne kunsten for å bli gift. At deigen skulle vere fin og skrukkefri var viktig om jentene e ikke skulle ende opp med en skrukkete man til ekte. Det var da vanlig at en omreisende bakstekjerring kom på besøk og gav jentene opplæring i flatbrødbaking. Bakstekjerringa var ofte ettertraktet og ble stelt godt med. Bakstedagene var dager som ungene likte svært godt, og litt dans og morro etter dagens bakst var ikke uvanlig (Ulltveit, 2000, S. 94-95)

Oppskriften jeg brukte:

6dl sammalt hvete 3dl vann 1 ts salt

Kok opp 1 ½ dl vann, slå over melet jobb lett sammen til ferdig deig.

Veg opp fine like store emner (jeg brukte 40 gr pr emne siden jeg syns det er mest praktisk med denne størrelsen)

Kjevl deigen så rund og tynn du klarer og rull den på bakstefløyen og legg den raskt på takken. Stekes langsomt til lys/gul/brun, snu leiven og stek til samme farge på andre siden. Husk å børst av mel fra takken før neste leiv legges på. Leivene legges i oppå hverandre i en fin bunke. Videre oppbevares de tørt. bilder se nederst. (Ulltveit, 2000, S. 124)

Jødekaker

I mange hjem var det og er det en vanlig tradisjon og skikk at det skal være sju slag julekaker til jul. Det skulle være kaker stekt i jern, smult og steikt i ovn. (Ulltveit, 2000, S. 116 ff) En av mine kaker som jeg liker å lage til jule heter «jødekake». Dette er en småkake steikt i ovn, og har vert en fast gjenganger i min oppvekst, og er den kaken jeg har likt aller best.

Denne kaken har sefardisk opphav og kommer fra mellomalderens Spania og Portugal (Jødekake,2014). De sefardiske jødene ble fordrevet og bosatte seg i Nord Afrika, Italia, Balkan og vest Europa(Artsen & Groth,2013). Kakene har sitt opphav i deres baketradisjoner. Et annet navn for Jødekaken er Jødisk smørkjeks (Jødekake,2014).

Oppskrift: 190 gr hvetemel

185 gr potetmel

125 gr sukker

250 gr margarin

¼ egg + ¼ egg til pensling

35 gr mandler, litt sukker

Sikt mel og sukker, kna i margarin og ¼ egg, elt sammen deigen og kjevl ut litt tykk leiv som du stikker ut med glass og legg de på et bakepapir eller et smurt steke brett. Pensle med resten av egget og strø på sukker og finhakkede mandler. Stek kakene lysegule på ca. 180 grader midt ovnen og avkjøl på rist. (Haugesund avisforlag, 1929)

Flatbrød: